Pugging - hva er det?

Jeg markerte meg tidlig i skolesammenheng med mine evner til rask læring, mine evner til logisk tenkning og min ekstremt gode hukommelse. Dette i tillegg til min fysiske styrke gjorde at jeg skled gjennom grunn-, ungdoms- og videregående skole på min karakteristiske; slentrende men grundige måte. Men, pugging, hva er det? Det holder da lenge å lese igjennom en gang. Etter ca. 10 minutter med lekselesing kunne jeg tilbringe lange stunder med andre aktiviteter ved min leksepult, som f.eks. med gitarspill som vist på bildet.

For meg som egentlig interesserer meg for det meste var det ikke lett å velge hvilken retning jeg skulle sende mine evner. Etter noe rekognosering av akademisk og praktisk art fant mitt valg på en av landets mest velansette læresteder, Oslo Ingeniørhøyskole.

Under tiden på Holtet videregående hadde det hos meg blitt vekket en sterk interesse for Kjemi, antakeligvis på grunn av det tette faglige samarbeidet i den aktive kollokviegruppa bakerst i kjemirommet som besto av  Monica, Håvard, Halvor og meg selv.

Som et resultat av dette ble det naturlig for meg å velge kjemilinjen på
Oslo Ingeniørhøyskole.

Til tross for at jeg samtidig med å være student jobbet som drosjesjåfør, sykkelbud, fruktleverandør, sjåfør i posten, og i tillegg var elitesyklist hadde jeg selvfølgelig 100 % fokus på studiene til enhver tid. Et frynsegode ved å være drosjesjåfør er selvfølgelig at man får til disposisjon en fin uniform som er anvendelig til de fleste anledninger. Her ser dere et bilde av meg på julaften i 1993 slik jeg for øvrig var kledd i om lag 10 julaftener på rad.

Min spesialitet under studiene var, å alltid være på plass i tide uten å skusle bort tid. Ved å ta 0723 trikken i stedet for 0717 trikken vil jeg rekke å være inne i klasserommet 0801. Det betydde at jeg satte meg på min faste plass på første rad samtidig med Lars på bakerste rad. (Døren var nærmest første rad). Så rigget jeg raskt til mitt system for notater på en ordentlig måte. Verdien av ryddige skikkelige notater er nemlig uvurderlig for en flittig student. Takket være store mengder koffeinholdig drikke kunne jeg holde ”full attention” gjennom lange dager med forelesninger. Ikke noen høneblunder på bakerste rad på denne karen, nei!

Et viktig poeng for å holde en så  ekstrem progresjon som jeg gjorde i denne perioden , og som jeg for så vidt har fortsatt med, er å innse at, av døgnets 24 timer kan man bare skusle bort 3 eller høyst 4 timer til bortkastede aktiviteter som for eksempel søvn.

Etter en hektisk studietid kunne jeg omsider titulere meg som Ingeniør.

For å få et lite avbrekk i karrieren tok jeg et år som assisterende driftsleder ved Oslo Hospital. Der tilegnet jeg med mye kunnskaper om personalpolitikk, organisering og praktisk arbeid takket være min overordnede, vaktmesteren !

Med denne ballasten i sekken ble jeg hentet inn i malingsindustrien, til Scanox.  Med min sans for nøyaktighet og finish skjønte jeg tidlig at dette var produkter jeg kunne trives å jobbe med. Etter gode år i Scanox skiftet jeg beite til auto-bransjen. Jeg konsentrerer meg nå om billakk og gnir meg i hendene over alle talentløse bilister i dette landet som bidrar til at vi i Standox Norge pusher billakk som aldri før.

I blant synes jeg arbeidslivet kan være både stressende og strevsomt. Da kaller jeg en spade en spade og graver et hull. Denne terapi-gravingen har resultert i at store deler av jord og stein på min eiendom på Ljanskollen har vært snudd og flyttet både en og to ganger. I tillegg er det en del uferdige hull rundt omkring på eiendommen.

Det kom til et  punkt hvor gravingen ikke lenger kunne gi meg tilfredstillende avveksling. Da kom jeg på tanken å søke nye akademiske utfordringer i stedet. Studier av vin i regi av Gastronomisk Institutt kunne i  tillegg stimulere mine fra før velutviklede smaksanser ( var allerede i ungdommen en rev til å angi farger på non-stop med bind for øynene ). Jeg er nå godt på vei til å skaffe meg kompetanse nok på dette feltet til at jeg ikke mer trenger å menges med frynsegode-krevende billakkerere land og strand rundt.

Jeg vil på det sterkeste avkrefte påstandene om at disse vinstudiene er et skalkeskjul. Onde tunger vil ha det til at jeg ved å skaffe meg dyptgående og detaljrik kunnskap om hvordan vin skal smake prøver å skjule mine sansers forfall etter år i malingsbransjen. Det var i denne bransjen jeg oppdaget mitt gastronomiske talent ved å være én av tredve som kan skille rødsprit og whitespirit med kun nesen som verktøy.

Til slutt vil jeg få med at jeg er en person som ser stor glede i å dele mine kunnskaper og erfaringer med andre. I tillegg er jeg alltid på leting etter å utvide min horisont og å få vite mer om alt !